Jeg vet ikke om jeg skal kalle henne en venninne, en venn eller en skolekamerat for jeg visste egentlig ikke hvor jeg hadde henne så i historien her kaller jeg henne «Anette».
Anette og jeg gikk i bhg sammen med noen andre fra skolen, det var der det som smått begynte. Først forstod jeg ikke hvorfor det skulle skje, men etterhvert som jeg har vokst opp blitt eldre og etterhvert voksen har jeg på en måte forstått mer og mer. Har ikke helt kommet frem til hvorfor hun oppførte seg slik hun gjorde, men det kan det vare mange grunner til ..

Om Anette..

Jeg opplevde henne som utspekulert og smiskete . Diskuterte vi noe kunne hun blåse opp sånn helt plutselig om jeg var uenig i det hun sa, nesten litt hysterisk. Det har også ver episoder hun har tydd til vold.
For min del var Anette den verste mobberen og jeg kunne daglig høre hvor tykk og stygg jeg var og jeg bare måtte forstå at ingen brydde seg om meg og at jeg aldri kom til å bli gift. Det var ikke bare meg hun mobbet , visst jeg eller noen svarte i mot plutselig liksomgråt hun og gikk til lærerne og sa hun hadde blitt så grusomt mobbet av oss.
Det var spesielt en episode da hun hadde vært frekk med flere og vi ikke ville ha lag med henne uten hun sluttet. Hun sluttet ikke, men fikk alikevel være med på det vi skulle, det kom til et punkt vi ga beskjed at nok er nok. Anette gikk å sa til foreldrene hvor grusomt frekke vi hadde vert mot henne. Hennes far og hun kom på døra hos noen i klassen mens vi var på besøk der, vi fikk ikke gå hjem før vi hadde sagt unnskyld etter langt foredrag om hvor galt og frekk denne mobbinga var. Det er svært enkelt for en far å heve seg over barn, men tror ikke han hadde tørt det samme om våre foreldre hadde vert der og sagt sitt..
Det var ganske frekt og sårene og kalde det mobbing når jeg prøvde å forsvare meg en gang i mellom mot alt det grusomme hun sa og gjorde mot meg og skulle få kjeft av lærerne og foreldre ..Dette visste lærerne og da er ikke rart at mobbingen blir dratt så langt når lærene lar det holde på..
Skal jeg bare ta i mot ? Jeg angrer på at jeg sa unnskyld, jeg var stiv og kokte av sinne der og da, jeg burde sagt – aldri, aldri før hun sa unnskyld selv og jeg ser at hun ikke mobber, trakasserer og hakker på meg , da kan jeg si unnskyld , men det klarte jeg ikke . jeg ble kvalm da jeg ble tvunget til dette. Senere kunne hun selv si at hun måtte bytte skole fordi hun ble mobbet, men HALLO du må ikke pikke på andre om du ikke tåler svar igjen, jeg blir kvalm av å tenke på hvordan hun klarte få seg til å spiller offer hun som gikk hver dag og hakket og trakasserte meg i det ytterste og så mener hun at hun har blitt mobbet? det verste er hun kunne si til meg at JEG ikke visste hva mobbing var og at JEG ikke visste hva det var og ha det vondt.

 

Starten..

Hun ville alltid leke med de samme som jeg og det er jo helt greit, men hun ville leke med de alene, uten meg og da fant hun på nye medtoder og få meg vekk i fra de jeg lekte med. Det begynte i det småe i barnehagen, med småegling , frekke ord, små lyving og luring.
Og hun lyktes .. av og til ..Da vi begjynte på skolen forsatte det ,men i mye større og alvorligere grad. Jeg hadde en besteveninne «Linn»og noen bestevenner , vi delte masse sammen gikk sammen til og fra skolen og var sammen masse etter skole tid. Vi var en firkløver to gutter og to jenter, Linn var forelsket i han ene og jeg i han andre. Husker godt Linn tegnet en tegning hun ga til meg der hun hun «kysset» han ene og jeg han andre, vi lo og fniste. Jeg og Linn koste oss masse sammen også med hennes søsken, husker godt et lite selskap vi hadde hjemme hos henne med meg som eneste gjest fordi jeg ikke kunne komme i da hun hadde selsap med jentene i klassen. Vi storkoste oss med chips, godter, nonstop, kake og musikk. Dette er noe av det siste gode minne jeg husker før «helvete» begynte..

Da firkløveren gikk hjem fra skolen sammen en dag da vi fniste, lo og tullet begynte jeg og han ene og tullekrangle (slik vi ofte gjorde) og da ropte de andre to – Kyss, kyss , kyss for morro,akkurat da kom Annette forbi, hun var ofte sjalu for hun ville vert en del av firkløveren,istedenfor meg. Dette synest eg var svært dumt for vi kunne vel være alle venner ?Og hun fikk lov til å være med oss når hun hadde lyst, men oppførte seg alltid på en slik rar måte. Slik som egling dum krangling, grapsing , gjemme vekk og ødela ting , være frekk i munnen osv var ting som ødela slik at vi ble lei av å henne med.

Jeg tenker at det er noe som har gjort at hun hadde denne oppførselen uten at noen av oss hadde gjort henne noe, Etterhvert ble det verre, Anette skulle absolutt ha meg ut av gjengen prøvde å spre usanne rykter om meg til dem: at jeg og min fam var farlige fordi vi ikke var kristne, og fordi noen bannet, at de aldri måtte gå i huset mitt for det var så gammelt at det kunne rase i hodene deres og det luktet ille der , hun klarte å tvinne dem rundt fingeren til slutt ved å si ting som man ofte biter på som – dere vet jo, dere ser jo- Dere kjenner jo den råtne lukta selv når dere er der! Jeg ble skøvet ut av gjengen, og etter en kort tid var det ikke noen firkløver mer ..
Etter en stund ble jeg god venn med noen i klassen som jeg fant ut at jeg hadde masse til felles med, vi hadde samme humor, mye samme smak når det kom til tv, film , musikk som mange i klassen ikke visste hva var eller likte. De er de jeg tenker som jeg egentlig har passet best sammen med som venner av alle jeg har vert venner med.
Etterhvert kom Anette og ville være med oss, på samme måte som sist og som sagt var det greit for oss, men på samme måte som sist ville hun ikke ha med meg og gjorde hva hun kunne for å få de til å avvise meg, også her klarte hun det, men etter lengre tid. Da de stillte spørsmål om hvorfor de skulle høre på henne svarte hun – Jeg er kristen og kristne lyver ikke, det er noe alle vet!
Det gjorde veldig vodt å høre noen svarte meg og min fam. på denne måten ! Etter dette var de mye av og på av og til gode venner og av og til aviste de meg og jeg kunne etterhvert ikke vite hvor jeg hadde dem og det endte med at jeg ikke kunne stole på dem mer.. De begynte og finne på dumme useriøse unskyldninger for å ikke være sammen med meg og at de ikke dykket opp når de sa vi skulle møtes. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har grått meg i søvn fordi jeg ble sviktet eller fant ut at unnskyldningene var løgner.

 

Samme leksa gang på gang

jeg fikk nye venner og ofte fikk jeg en god tone med nye jenter som kom i klassen , som jeg ble bestevenn med, med det samme, men som regel endte det med den samme leksa. Anette skulle absolutt være venner med de jeg var venner med og ingen andre .
Hvorfor vi ikke kunne være venner alle vet jeg ikke, men hun ville ta fra meg hver eneste venn
jeg fikk og på samme måte hver gang fordi hun ble sjalu og ville ha de for seg selv. Etterpå fikk hun dem mot meg og bli med å mobbe og fryse meg ut.
En gang fikk jeg igjen god tone med ei ny jente «Camilla», vi var samen hvert friminutt og planla i timen hvor vi skulle leke vi klatret mye ute, vi var sammen hver dag ute i friminuttene og inne i timen. Anette kom igjen og ville være sammen med oss, det fikk hun .. igjen, men hun sa mye frekt om meg til henne og hintet til Camilla at hun ville være med henne uten meg, og hintet til meg at jeg burde latt de to være samen alene. Camilla sa til Anette at hun ikke var enig i de frekke tinga Anette sa om meg,at hun likte meg, at hun ikke ville avvise meg og skulle Anette være med oss skulle hun være med oss begge to og jeg skulle ikke skyves til side! Camilla mente at jeg var den kjekkeste hun hadde møtt her på skolen og var glad for å ha meg til venn. Dette varmet hjertet mitt og jeg sa at jeg var enig .. vi var sammen hver dag ute i friminuttene og inne i timen. Anette var sammen med oss nå og da..
Dessverre varte det ikke alt for lenge før Camilla skulle flytte igjen, både jeg og Camilla var begge lei oss ,når jeg kom på skolen og hun ikke var der mer var jeg sønderknust, men ville ikke gråte på skolen. I skolegården stod Anette der å gråt, jeg gikk bort for trøste henne , men ble litt paff da hun svarte – Hold kjeft! gå vekk og ikke bry deg! jeg har nettop mistet min aller beste vennine og du vet ikke hvordan det føles!!
Hva? Jeg vet ikke det nei? jeg vet ikke hvordan det føles å miste min beste vennine?? det er greit at hun var lei seg hun også, men å jage meg vekk når jeg vil trøste og si at jeg ikke vet hvordan det føles blir galt! Hvem er det som nettopp dro, jo det var min beste venninne. Og hvem er det som klarte og skille meg fra alle mine gode venniner oppgjennom skolegangen? jo det var henne , Anette.
Så ikke kom å si at jeg ikke vet hvordan det føles.. Og hvordan det føles å bli mobbet, eller hvordan det er å ha det vondt..

Helt til sist..

I fra vi var små prøvde jeg mange ganger å tilgi å bli venner, hun sa mange ganger – jeg synes det er så dumt at vi ikke er venner, av vi er uvenner . Hun viste null forståelse for at hun hadde mobbet meg .. ,men da må du vise at du er lei for det du har gjort , at du vil være venner, men det endte med det motsatte at jeg ikke kunne stole på henne ..
Etterhvert har jeg forstått at Anette kanskje ikke hadde det så greit . Om det var oppmerksomhet, mangel på kjærlighet som var problemet vet jeg ikke, men i årenes løp har jeg forstått at hun i grunnen var sjalu på meg av en grunn, at hun begynte å spre de vonde ryktene fordi hun ville at det egentlig var slik,men at det er en grunn til at hun oppførte seg slik mot meg er jeg sikker på. .